Augmented Reality – fra science fiction til fotballkort

Reklamekampanjen og leketøyene knyttet til filmen bryter også ny grunn ved å bruke teknologien augmented reality som sitt bærende element, og vil de neste ukene introdusere denne teknologien for millioner av nye brukere.

For leketøyene knyttet til filmen Avatar innebærer dette at samlekortene som i årets julerush følger med hver Big Mac solgt i USA kommer til liv når du holder dem foran PC’ens webkamera, hvor det oppleves som om karakterene fra filmen reiser seg fra samlekortet og beveger seg rett foran deg.

Fundamentet for augmented reality er å integrere dataanimasjon sømløst med et bilde av virkeligheten. Dette er på mange måter arvtakeren til 80- og 90-tallets snakk om virtual reality, hvor brukeren ved hjelp av videobriller skulle forflyttes inn i en virtuell, dataanimert verden. Augmented reality handler i stedet om å kombinere elementer fra den virtuelle og den fysiske verden, i Avatars tilfelle dataanimerte karakterer fra filmen lagt over webkameraets bilde av ditt skrivebord.

Augmented reality som begrep er snart 20 år gammelt, men de siste års utvikling innen PC’er og mobiltelefoner har brakt tjenestene ut fra forskningsmiljøene og i hendene på vanlige forbrukere. Siste generasjons mobiltelefoner – eksempelvis iPhone 3GS og telefoner basert på Google’s Android-plattform – inkorporerer alle de nødvendige bestanddelene for augmented reality tjenester; videokamera for å fange omgivelsene, GPS for posisjonering, kompass for å vise hvilken retning brukeren snur seg i, båndbredde for å laste ned data og tilslutt tilstrekkelig prosessorkraft til å lage troverdig datagrafikk.

I tillegg til PC-skjermen og mobiltelefonen benyttes også videobriller til mer spesialiserte augmented reality tjenester, hvor grafikk og animasjon legges direkte i brukerens synsfelt. Alternativt kan grafikk og animasjon projiseres direkte på fysiske objekt, som flere kan studere samtidig.

Augmented reality vha videobriller har funnet en rekke militære anvendelser, eksempelvis for å gi jagerpiloter og mannskap kritisk informasjon i felten. (For de som husker en tidligere James Cameron-film ble dette demonstrert til god effekt i Terminator.)

Eksempel: Helsevesen
Kirurger kan i planleggingen av kompliserte inngrep bruke tilsvarende teknologi for få en tredimensjonal opplevelse av eksempelvis forholdene inne i den aktuelle pasientens hjerne, og se trekk som vanskelig lar seg lese ut av tradisjonelle 2-dimensjonale billedsnitt.

Eksempel: Industri
Bilprodusenten BMW ser tilsvarende for seg en fremtid hvor deres mekanikere kan guides gjennom nye service- og reparasjonsoppgaver ved hjelp av videobriller som animerer instruksjoner direkte på de aktuelle bildelene, snarere enn å måtte konsultere manualer eller sendes på kostbar opplæring.

Eksempel: Byggeindustrien
Ved små eller større byggeoppdrag kan man med augmented reality få en tredimensjonal opplevelse av det fremtidige byggverket og hvordan det vil fremstå i omgivelsene, lenge før første spadetak. Ved fremtidige arkitektkonkurranser kan juryen fysisk gå rundt de ulike finaleutkastene i bybildet og få en opplevelse av hvordan de vil fremstå før de gjør sitt valg.

Det er for tidlig å si hvilken betydning augmented reality vil få for ulike deler av norsk næringsliv, men ettersom et nytt ”teknologitog” er i ferd med å forlate perrongen burde enkelte aktører allerede nå vurdere å henge seg på og søke fremtidige forretningsmuligheter i teknologien.

Offshore-næringene er viktige for Norge, og kjennetegnes bl.a. av at ”taksameteret” løper fort når utstyr ikke fungerer og produksjon eller operasjoner må stanses. Når BMW ser for seg å benytte augmented reality ved rutinemessige bilreparasjoner; hvilken verdi kan det ha å istandsette teknikere på stedet til å raskere feilsøke og reparere utstyr, når ekspertisen befinner seg langt unna?

Mange av Norges største reiselivsattraksjoner handler om hva som en gang var – eksempelvis vikingskipene, Folkemuseet, Stiklestad, Nidarosdomen, etc. Hva om de besøkende til eksempelvis Middelalderparken kunne gå rundt og få en smakebit av stedet slik det en gang var ved hjelp av augmented reality, og ikke bare se ruinrestene som i dag står igjen? Det krever teknologi, men i motsetning til fysiske rekonstruksjoner bevarer den fortidsminnene intakt for våre etterkommere. Folkemuseet var her tidlig ute og benyttet i 2007 augmented reality til å plassere historiske skikkelser inn i sine interiør, for derigjennom å bringe de besøkende tilbake i tid.

Med en aldrende befolkning og stadig mer kostbare behandlingsformer blir en hovedutfordring for vårt samfunn fremover å få mer helse for hver krone, og i større grad håndtere pasienter i første linje – slik samhandlingsreformen legger til grunn. Hva om vi kunne bruke augmented reality til å istandsette helsepersonell i førstelinje til å håndtere et bredere spekter av lidelser – eksempelvis til å veilede hjemmesykepleieren i vurdering og behandling av sårskader?

Derfor: Hvis en i ukene som kommer trenger et avbrekk fra julehøytiden og dens tradisjoner kan det dermed være en god anledning til å gå på McDonalds – spør etter deres Avatar-kampanje og prøv ut fremtidens visualiseringsteknologi.

Ha en God Jul!

• Nå kommer eldreprenørene
  
• Derfor virker kampanjer i sosiale media
  
• Fremtidens julehandel
  
• Når kjøpte du sist en vekkerklokke?
  
• Skaperkraft i det godes tjeneste
  
• Fremsyn og smidighet
  
• Augmented Reality – fra science fiction til fotballkort
  

• Fra kostnadskutt til kvalitet per helsekrone
  
• De beste tanker for fremtidens utdanning
  
• Praktiserende pasienter
  
• Næringslivets Askepott
  
• Hvordan kan norske bedrifter best møte den internasjonale finanskrisen?
  
• Norsk innovasjonsevne: Full krise eller full kontroll?