Kunstig intelligens -
hvor blir det av alle gevinstene?
Copilot-lisenser er rullet ut, datavask er gjennomført og piloter er satt igang. Det eneste som mangler er produktivitetsveksten KI skulle gi oss. Skal du utløse den trenger du teknologisk forestillingsevne
Vi scorer klart dårligst i Norden både på den globale innovasjonsindeksen [5] og på den europeiske innovasjonsindeksen [6]. Vi skiller oss spesielt negativt ut på hvilke resultater vi klarer å oppnå av investeringene vi gjør i innovasjon. Det er særlig ugunstig når vi også har lavere innsats enn de andre. Våre nordiske naboer investerer 60-94% mer i FoU enn Norge gjør, målt som andel av BNP [7]. Det gir også resultater innen KI. For eksempel har Sverige og Danmark hhv 51% og 58% større regnekraft til KI enn Norge. Finland har 8x mer [8].
Så, hva gjør vi? Det starter og slutter med ledelse. inFuture har fått i oppdrag av Spekter å gjennomføre en beredskapsradar for fremtidens KI-arbeidsliv. Vi har gjennomført en rekke workshops og dybdeintervjuer med direktører i noen av Norges aller største og viktigste virksomheter. Lederne vi har intervjuet er enstemmige. Det vanskelige med KI er ikke å bruke det. Det er å fylle den frigjorte tiden med verdiskaping. For å få til det kreves det teknologisk forestillingsevne.
“Lederne er en enstemmige. Det vanskelige med KI er ikke å bruke det. Det er å fylle den frigjorte tiden med verdiskaping.”
Har KI-hypen gått over i desillusjon? Andelen bedrifter som stopper sine KI-piloter har økt fra 17 % i fjor til 42 % i år [1]. KI har ikke gitt effektene man håpet på.
Alle store teknologiskift har to ting til felles. For det første kan de utløse svært store gevinster. Dampmaskinen, elektrisiteten og PCen gav alle en 2-4-dobling av produktivitetsveksten. For det andre, tar det tid før disse gevinstene realiseres [2]. Det er dette som kalles produktivitetsparadokset, at investeringer i teknologi tilsynelatende ikke gir effektiviseringsgevinstene vi hadde forventet.
Hvorfor ikke? Fordi det gjenstår mye innovasjon og omstilling fra en teknologi finnes til gevinstene kan tas ut.
Vi har ikke råd til å la dette føre til passivitet. Da må vi heller stille større krav til gevinster. For et år siden la Europakommisjonen frem Draghi-rapporten om Europas konkurranseevne. “Europe largely missed out on the digital revolution led by the internet and the productivity gains it brought”, står det i rapportens forord [3]. For Norge er utfordringene ekstra store ifølge en ny rapport fra NHO [4].
“Norske virksomheter har ikke råd til å la desillusjonen med kunstig intelligens føre til passivitet. Still heller større krav til gevinster.”
Camilla Tepfers, partner i inFuture, introduserte begrepet teknologisk forestillingsevne
Teknologisk forestillingsevne blir en strategisk lederkompetanse i fremtidens arbeidsliv. Det handler om å overvinne tre mentale sperringer:
Evne å se at teknologien fremover kan endre kjernen i tjenesten man leverer. For eksempel innførte britiske myndigheter The red flag act i 1865 [9]. Loven forlangte at en person skulle gå foran bilene veivende med et rødt flagg. Hensikten var sikkerhet, men lovgiverne bommet fullstendig på at kjernen i tjenesten «transport» ville bli fundamentalt endret av bilenes fart og rekkevidde. Forutsatt, selvsagt av at de ikke hindres av at en fyr spaserer foran med et flagg. For dagens ledere kan KI gi nye kilder til lønnsomhet ved systematisk å lete etter muligheter for endringer i forretningsmodellen.
Evne til å se at teknologien fremover kan endre hvem som gjør hva. For eksempel beskrev ingeniør, forskere og andre eksperter i 1950 kjøkkenet anno 2000. De forutså rimelig nøyaktig mye av den teknologien vi omgir oss med når vi lager mat i dag. På alle illustrasjonene derimot, bommet de grovt. De maktet rett og slett ikke å se for seg at andre enn mor og datter kunne drive med matlaging i hjemmet. For dagens ledere kan KI gi nye kilder til lønnsomhet ved jobbe systematisk med rolleinnovasjon, det vil si å tenke nytt på hvem som utfører hvilke oppgaver og roller. Rolleinnovasjon er en av de viktigste årsakene til at norsk finanssektor har tredoblet sin produktivitet siden web ble oppfunnet i 1993. Det er, til sammenligning, 65% bedre enn industrien.
Evne til å se at teknologien fremover kan stoles på til å overta oppgaver mennesker har vært alene om. KI har for eksempel et stort potensial i å gi langt bedre beslutningstøtte. Det er spesielt viktig i en mer usikker og omskiftelig virkelighet. Samtidig hjelper KI-drevet innsikt lite om ledelsen kun tar funnene på alvor dersom de også stemmer overens med deres forutinntatte meninger. For dagens ledere kan KI gi nye kilder til lønnsomhet ved jobbe systematisk med prosessinnovasjon, herunder å endre beslutningsprosessen slik at virksomheten kan bli mer innsiktsdrevet.
inFuture trener ledere i teknologisk forestillingsevne. Vi har jobbet med digital transformasjon i store og små virksomheter i 20+ år og med kunstig intelligens i 10. Vi vet hva som skal til for å realisere gevinster fra KI.
Nikolai Stefanovic og Camilla Tepfers, Partnere og grunnleggere av inFuture